Alt begynner med en utfordring
Norge slipper ut omtrent 52 millioner tonn klimagasser hvert år. Av dette står jordbruket for 4,5 millioner tonn (~9 prosent). De største utslippene fra jordbruket kommer fra metan (58 prosent) og lystgass (39 prosent). Bare 2 prosent av utslippene er karbondioksid (CO2), som er den klimagassen som tradisjonelt omtales i andre sektorer.
Metan (CH4) er av FN pekt ut som en av de største utfordringene for animalsk matproduksjon. Av de totale klimagassutslippene fra jordbruket i Norge er 52 % fra enterisk metan. Enterisk metan er metanutslipp knyttet til fordøyelsen i vomma hos drøvtyggere som storfe, sau og geit. Størsteparten av lystgassutslippene er knyttet til bruk av mineralgjødsel.
Jordbrukets del av norske klimautslipp
Metans del av disse utslippene
Landbrukets forpliktelser
Som alle andre land har Norge forpliktelser både nasjonalt og internasjonalt til kutt i klimagassutslipp. Internasjonalt er vi forpliktet til Parisavtalen som sier at de totale utslippene i Norge skal kuttes med 55 % innen 2030 (sammenlignet med utslippsnivåer i 1990).
Som følge av Parisavtalen har vi også nasjonale forpliktelser. De nasjonale forpliktelsene landbruket må forholde seg til er klimaavtalen med Regjeringen, og Landbrukets Klimaplan.
Landbrukets Klimaplan er en videreføring av klimaavtalen med Regjeringen, og har 9 satsningsområder som danner grunnlaget for arbeidet med å innfri målene om reduksjon i klimagassutslipp fra landbruket. Gjennom de 9 satsningsområdene skal et samlet jordbruk redusere utslippene med 4-6 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra 2021-2030.
Reduserer vi metanutslipp oppnår vi en nedkjølende effekt
Mens CO2 er en gass som kan forbli i atmosfæren i hundrevis av år, har metan en gjennomsnittlig levetid på 12 år. Metan brytes raskere ned, og et uendret eller konstant utslipp vil føre til en stabil metankonsentrasjon i atmosfæren. Derimot vil konstante CO2-utslipp føre til en opphoping over tid. Mindre CO2-utslipp stabiliserer oppvarmingen, mens å redusere metanutslipp gir faktisk en nedkjølende effekt.
Metan har en klimaeffekt som er omtrent 80 ganger sterkere enn CO2 over en 20-års periode. I Norge står jordbruket for 56,4 prosent av det totale metanutslippet, hovedsakelig fra fordøyelsen til drøvtyggere. Selv om disse utslippene er biologiske og del av en kortere syklus enn fossile utslipp, har vi satt ambisiøse mål for å redusere metanutslipp fra drøvtyggerne for å bidra til å redusere den globale oppvarmingen.
Figur: Bearbeidet versjon av figur opprinnelig i Climate Metrics for ruminant livestock (2018), Oxford Martin School, University of Oxford
Bruk av metanreduserende fôrvarer er et av de viktigste enkelttiltakene
I dag er metanutslipp fra drøvtyggere den største kilden til klimautslipp fra landbruket. Bruk av metanreduserende fôrvarer er det enkelttiltaket som vil gi størst effekt på kort tid, og er en viktig del av arbeidet med å innfri landbrukets forpliktelser til klimaavtalen med Regjeringen.
Et av de ni satsingsområdene i Landbrukets Klimaplan er klimavennlig fôring. Under dette satsingsområde er bruk av metanreduserende fôrvarer det tiltaket som skal bidra til størst reduksjon (700 000 tonn CO2-ekvivalenter), i tillegg til bedre grovfôrkvalitet (115 000 tonn CO2-ekvivalenter). Avl og andre tiltak er også en del av Landbrukets Klimaplan, men mange av tiltakene krever lengre tid for å få samme reduksjonseffekt.
Det biologiske karbonkretsløpet
Drøvtyggere som storfe, sauer og geiter slipper ut enterisk metan som en del av fordøyelsesprosessen.
Drøvtyggere spiser grovfôr som gras og høy. Når en drøvtygger spiser, hjelper mikrober i vomma til med fordøye fôret. Ved fordøyelsen av fôret i vomma frigjøres hydrogen (H) og karbondioksid (CO2). Ved hjelp av et enzym bindes disse sammen, og danner metan (CH4). Slik dannes metan som et biprodukt som følge av fordøyelsen til drøvtyggere. Dette inngår i det biologiske karbonkretsløpet.
Ved drøvtyggingsprosessen (der fôret gulpes opp og tygges på nytt), frigjøres størsteparten av metan gjennom utånding. Får vi redusert disse utslippene oppnår vi et raskt positivt bidrag.
Mer om det biologiske karbonkretsløpet og forskjellen fra det fossile karbonkretsløpet kan leses på Matprat sine nettsider her.
Figur: Illustrasjon av kretsløpet til karbon med fokus på sammenhengen mellom drøvtyggere og metanutslipp.
MetanHUB baserer seg på forskning
MetanHUB er basert på solid forskning, og gjennom både forskningen og dokumentasjon tar prosjektet denne utfordringen på alvor.
MetanHUB står for kunnskapsbygging og utprøving av metanreduserende fôrvarer for drøvtyggere under norske forhold. Prosjektet jobber også med å finne de beste løsningene for tilgjengelighet, tildelingsmetoder og tildelingsfrekvens. Bruk av metanreduserende fôrvarer kan redusere metanutslipp med opptil 20 %, noe som gir en umiddelbar positiv effekt på klimaet.
Prosjektets mål er å finne gode løsninger for hvordan metanreduserende fôrvarer kan brukes uten at det går på bekostning av norsk matproduksjon eller bærekraft.